Stormberg og Riddu Riđđu gjør verden litt bedre sammen!

Rett før årets festival inngikk Riddu Riđđu Festivála og Norges største produsent av sports- og turtøy; Stormberg, en solid samarbeidsavtale. Den hardtarbeidende Riddu-staben, som uansett vær stiller opp for at festivalen skal bli noe av, ble utstyrt med skalljakker som tålte «en liten storm på kysten».  

Foto Jens Kristian Nilsen (2)

Aleksander legger ut ved på Riddu siida. Foto Jens Kristian Nilsen

Det hele startet da Stormberg inviterte kunder og støttespillere til å foreslå navn på nye produkter. Mangeårig Riddustab Hans-Arne Nordeng foreslo «Riddu  Riđđu» som betyr «liten storm på kysten», et passende navn på en jakke som skal tåle det meste! Stormberg likte navnet, og oppkalte denne jakka for «Riddu».

Etter dette ble festivalen virkelig oppmerksom på Stormberg sin bedriftsprofil. Vi ble rett og slett veldig imponert over deres miljø- og samfunnsengasjement!

Visste du at 1% av omsetningen til Stormberg går til samfunnsnyttige formål? Stormberg tar også inkluderende arbeidsliv på alvor; 25% av de ansatte skal være folk som av en eller annen grunn har problemer med å få innpass i arbeidslivet.

Framtiden i våre hender hevder at klimagassutslippene fra det totale klesforbruket i Norge tilsvarer omtrent 800.000 biler. Det betyr enormt store miljøbelastninger. Riddu Riđđu er en Miljøfyrtårn-bedrift og er dermed forpliktet til å jobbe systematisk med miljøtiltak i hverdagen. Vi ønsker å tilby staben vår gode klær som kan brukes i flere år og som er produsert under gode arbeidsforhold.

Stormberg var ikke i tvil om at klær og festivaldrift henger sammen, og syntes at Riddu-staben burde få kvalitetsklær fra første stund. 190 Sirdal-skalljakker med Stormberglogo  -og «Riddustab»brodert på jakkene ble sendt nordover.

This slideshow requires JavaScript.

Alle stab, både unge og gamle, var superfornøyde med de nye jakkene. Jakkene besto testen med glans da festivalen (som vanlig) ble velsignet med noen skikkelig nordnorske regnskurer! Etter festivalen ser vi stadig stab med de rosa og blå stabsjakkene, de bæres tydeligvis med stolthet!

Lyst til å vite mer om Stormberg? Les mer her. 

 

 

 

 

 

 

 

Restaurering av jordgamme

Jordgamme var den tradisjonelle byggeskikken i Kåfjord frem til siste krig. I dag er det få eller ingen jordgammer igjen i Kåfjord. På «Riddu Siida» er det oppført en gamme som ble restaurert våren 2017. I denne bloggposten kan du følge denne prosessen. 

Jordgammen på Siidaområdet ble bygd i 2003. Den ble bygd på tradisjonell måte med spikerløst bindeverk og med et dekke av never og torv. Mer om byggeprosessen kan du lese om her. 

Jordgammen vår brukes gjennom hele året. Under festivalen blir den benyttet til joikekurs, seminar og fortellerstunder. Resten av året blir gammen brukt av barnehage, skoler, lokalbefolkning og andre i opplærings- og rekreasjonsøyemed.

Organisering og gjennomføring av prosjektet

Høsten 2016: Gammen har begynt å forfalle, og trenger restaurering for å kunne brukes videre. Dette er også med tanke på sikkerhet da deler av jordvegger/tak kan rase ut om det står for lenge uten å gjøres noe med. Det er torv-sig, og torv og never må derfor byttes ut. Selve rammeverket kan brukes. Det er også ønskelig med et annet og mer funksjonelt inngangsparti.

Våren 2017: Restaureringa ble ledet av Hans Erik Olsen som innehar viktig kunnskap om tradisjonell bruk av treverk, torv og never.  En kunnskap som ikke så mange i regionen innehar mer. Restaureringen ble gjennomført på dugnad fra midten av mai til begynnelsen av juli. Frivillige stab hjalp til på hver dugnad.

Siden det var gammetaket som var mest nedslitt, ble dette hovedfokus på første dugnad. Torva ble revet ned til midten av gammen. Tele i torva/jorda vanskeliggjorde rivingen litt. Den gamle neveren ble tatt vare på, tørket og sjekket om vi kunne bruke den om igjen.

Riving av torvPå den neste dugnaden ble bjørkestammer som var mest mulig rette hentet. Disse var tiltenkt et nytt inngangsparti og utskifting av stokker i reisverket som var råtne. Stokkene hadde en omkrets på ca. 10 cm.

Stokkene ble barket med øks og «skoahpa» – redskaper som Hans Erik selv har laget.IMG_0394

This slideshow requires JavaScript.

Stokkene ble så satt til tørk en ukes tid.

Stokker til tørk

Ved dugnad nr. 3 ble ble det lagt ny never og ny torv. Å legge om torva på gammen er å regne som vanlig, nødvendig vedlikehold av en jordgamme. Ved omlegging kan det være hensiktsmessig å øke mengden med torv og legge den horisontalt, liggende, istedenfor stående. Gammen vil da bli bedre isolert og få mer stabil temperatur med færre hurtige klimasvingninger, noe som kan gjøre dens levetid lengre.

Neveren ble lagt slik at den ble overlappet. Man begynner nederst. Det er viktig å huske på å legge neveren forsiktig på slik at den ikke knekker. Oppå neveren ble det så lagt 20 cm torv, som ble stampet godt på plass. Bjørkekvister ble lagt til for å fylle ut tomrom under neveren.

This slideshow requires JavaScript.

Neste steg var produksjon av plugger som skal holde takbjelkene på plass. Kjernen i furu er det som egner seg best som plugger.

49A09ECD-E3AC-4EE0-819D-BC88F353C4CC

Ny plugger til #gammen vår lages av dyktige @olsenhanseo. #lokalkunnskap #riddu17

A post shared by ridduriddu (@ridduriddu) on

For å gjøre pluggene mest mulig holdbar er det lurt å barke furu på våren, da trekkes kvaen ut og gjør furua «feit». Det ble laget rundt 20 plugger.

Redskapet Navar bestemmer tykkelsen på pluggen.727A0B11-BE39-4D15-806D-E55F0648659A

Til siste ble inngangspartiet ble forbedret med 2 stokker som var tykkere enn før. Disse bjørkestokkene hadde en «gaffelform» øverst, for å bedre bære vekten av tak og støtte av sidevegger.

Utvalgt nordsamisk ord: Dør-tre = uksamuorra

Never og torv ble så stablet opp ved inngangen og der det ellers manglet.

This slideshow requires JavaScript.

Stor takk til Hans Erik Olsen som har bidratt til å sikre gammen slik at den kan fortsette å være en formidlingsarena hvor samisk språk, kultur og tradisjoner kan formidles og oppleves. Takk for at du bidrar til kunnskapsoverføring om tradisjonelt håndverk og sikrer at viktig samisk immateriell kulturarv, som ritualer, kunnskap og ferdigheter blir videreført.  Stor takk til den frivillige staben som hjalp til slik at gammen sto klar til Dronning Sonja kom på besøk.  Og sist, men ikke minst, takk til Sametinget for støtte til å gjennomføre prosjektet.

Standing Rock – kampen som har samlet en hel verden

Sandra Márjá West var med den samiske delegasjonen som stilte opp for Standing Rock i desember. I dette reisebrevet deler hun erfaringene fra Oceti Sakowin-leiren, som torsdag 23. februar ble beordret fjernet av myndighetene. Sandra Márjás erfaringer og nye bekjentskaper er en del av sommerens festival, der et av temaene vil være nettopp kampen for rent vann og urfolks rettigheter.

Les videre

This year’s young artist’s travel diary from Taiwan

The 9th of November we, Inga-Wiktoria and Karoline, started the journey to Kaohsiung, Taiwan. My day started with rescheduled flights due snowstorms in the North and the stress of not knowing if I would arrive in time for all the other flights. Running from gates to gates, getting lost on airports and at last ending at the right gate with a short breath was an experience. I felt lucky for being asked by Karoline and Riddu Riđđu to join her on the trip to Taiwan to attend an art festival called Pulima. Even though the day started with a rush it all ended with meeting up with Karoline in Taipei and lovely Lovenose who showed us local Taiwanese food as soon as we arrived. Splendid!

_DSC0036.JPG

Posing with the very tall «Tall Bear», the official mascot of Kaohsiung city.

Les videre

Iceland Airwaves 2016

Island er så mye mer enn vulkaner og varme kilder! Riddu Riđđu var i helga på Island’s største musikkfestival; Iceland Airwaves. Der ble vi servert en herlig miks av ulike konserter! 

I regi av Innovasjon Norge  var aktører innen musikk- og festivalfeltet i Troms og Finnmark invitert til studie- og nettverkstur til den islandske festivalen. 670 off-venue konserter, 220 artister og over 250 offisielle konserter sier litt om hvordan hele Reykjavik forvandles til en eneste stor konsertscene i disse dagene. På cafeer, klesbutikker, frisørsalonger, puber, konserthus eller lagerlokale er det live musikk fra klokken 12 om formiddagen til langt på natt. Det var et enormt program å velge i!

Fil_000 (2).jpeg

Festivalen ble første gang arrangert i 1999, og har siden da blitt til en av Europa’s mest anerkjente festivaler, i godt selskap med Riddu Riđđu selvfølgelig 🙂 I løpet av de fem dagene festivalen varer får mange hundre lokale artister vist seg frem, i tillegg til noen internasjonale navn. Det enorme antallet opptredener er regelrett overveldende, og det er bare mulig å få med seg en ørliten brøkdel av artistene som spiller her. Vi opplevde at det kanskje var de minst kjente artistene som skulle vise seg å være mest spennende å oppleve.

Siden Reykjavik er en såpass liten by, kan man lett få med seg mange konserter i løpet av en dag. Man kjenner en helt egen festivalstemning i de smale bygatene. Blant tradisjonelle småhus og grafittikledde vegger vandrer glade festivalgjengere mellom konsertarenaene. Fil_005.jpeg

En spesielt fin konsertarena var den lille Frikirkjan. Her ble fort stappfullt og publikum satt på gulvet under konsertene. En fin arena som ga en egen, stille stemning.

fil_000-3

Etter en melankolsk kirkekonsert passet det fint med litt økt tempo.  Hip-hop, punk, elektronika eller funk, her var det bare å velge!

Fil_003 (1).jpeg

Etter 4 fine festivaldager, ble dette våre motto:

fil_006-2

Alaska Natives – en liten smakebit

Årets Nordlige folk 2017 er Alaska Natives – urfolk i Alaska. Dewey Hoffman, koordinator for Årets Nordlige folk 2017, anbefalte å komme til Fairbanks i midten av oktober 2016, med 5000 urfolk fra hele Alaska til stede.

Vi, Rita og Kristin reiste i over et døgn, ankom Fairbanks, Alaska på kvelden, fikk sove noen timer og suste tidlig på morgenen til Elders & Youth Conference, som har mål om at unge skal lære fra de gamle.  

Det var alltid en svak eim av røkt laks i konferansesalen og innimellom konferansetemaene fikk vi oppleve tradisjonell dans, tromme og sang fra ulike regioner/folk. Samtidig bar konferansen preg av samhold, åndelighet, healing, finne tilbake, språk, oppfordringer og rettigheter. Høydepunktet var seminaret Kakiñiq: Iñupiaq Tattoos med Marjorie Tahbone. Hun fortalte om tradisjonelle tatoveringer som hadde vært borte i 100 år pga. av tabu og skam, men som nå var på vei tilbake. Hun ga oss også en demonstrasjon av tradisjonelle tatoveringsmetoder: nål som stikkes i huden manuelt og nål og tråd metoden. Vi kunne høre når huden ble punktert, men det var visst ikke så vondt som det så ut som. 

Tattoo med nål og tråd.jpeg

Etter et par netter på hotell, flyttet vi til huset til Sean og Amelia Topkok med sine 3 sønner. Begge har forfedre som drev med reindrift, og Sean er til og med selv same. Amelia var også vår sjåfør og kjørte oss rundt i Fairbanks. Et slikt vertskap skal man lete lenge etter! 

Etter Elders & Youth Conference startet Alaska Federation of Natives Convention, som hadde en mer politisk agenda med valg av representanter og politiske rettningslinjer. Det var også salg av mye tradisjonell mat og aguktaq/trad. dessert = bær og reintalg + en dæsj selolje, smakte overraskende godt. 

Tradisjonell mat ble det også på Potlatchen – en helt unik matfest. Vi satt på stolrader uten bord, men med duk på gulvet. Vi fikk servert bla. kokt elgbein, laks, potetsalat, elgsuppe, fried bread (smakte litt som smultring) og pai. Bjørnekjøtt fikk vi ikke smake – kun for mannfolk, ganske urettferdig men i tråd med tradisjoner.

Potlatch.jpeg

Duodjimarkedet en shoppinghimmel for oss med stor glede av autentiske urfolksduodji. Mye pels (sel, oter, rein, caribou, isbjørn, rev, ulv), fiskeskinn, hvalrosstenner (elfenben), reinhorn, elghorn, perler og elgskinn.

AFN art fair 1.JPG

Quyana Alaska ble en dansekveld i 4 timer. Dansegrupper fra forskjellige grupper fikk en halvtime hver til å vise seg fram og alltid inviterte de publikum på scenen til minst en fellesdans. Alle var delaktige voksne, gamle, ungdommer og barn, helt naturlig og uten sjenanse.

På vår siste kveld var vi så heldig å bli invitert til Iñupiat middag: eksklusiv tørka selkjøtt i selolje, selinnvoller, muktuk (hvalspekk), tørka laks servert med potet og gulrøtter.  Joda, det smakte mye tran, men tørka selkjøtt og laks smakte også veldig godt. Vi hadde også med oss tørrfisk hjemmefra, hvor alle fikk en smak.selmiddag-litt-av-alt

Etter maten dro vi på åpen scene arrangementet Indigenize it. Her fikk vi blant annet høre diktopplesning av en jente om selvopplevd voldtekt. En sterk opplevelse.

Etter nok en reise på over et døgn, kom vi oss hjem med bagasjen full av opplevelser og Alaska Natives duodji. Vi gleder oss til å jobbe videre med utvelgelse av delegasjonen og hvordan vi skal presentere Alaska Natives under Riddu Riđđu 2017.

selmiddag-gjestene

Les mer: https://en.wikipedia.org/wiki/Alaska_Natives