Stormberg og Riddu Riđđu gjør verden litt bedre sammen!

Rett før årets festival inngikk Riddu Riđđu Festivála og Norges største produsent av sports- og turtøy; Stormberg, en solid samarbeidsavtale. Den hardtarbeidende Riddu-staben, som uansett vær stiller opp for at festivalen skal bli noe av, ble utstyrt med skalljakker som tålte «en liten storm på kysten».  

Foto Jens Kristian Nilsen (2)

Aleksander legger ut ved på Riddu siida. Foto Jens Kristian Nilsen

Det hele startet da Stormberg inviterte kunder og støttespillere til å foreslå navn på nye produkter. Mangeårig Riddustab Hans-Arne Nordeng foreslo «Riddu  Riđđu» som betyr «liten storm på kysten», et passende navn på en jakke som skal tåle det meste! Stormberg likte navnet, og oppkalte denne jakka for «Riddu».

Etter dette ble festivalen virkelig oppmerksom på Stormberg sin bedriftsprofil. Vi ble rett og slett veldig imponert over deres miljø- og samfunnsengasjement!

Visste du at 1% av omsetningen til Stormberg går til samfunnsnyttige formål? Stormberg tar også inkluderende arbeidsliv på alvor; 25% av de ansatte skal være folk som av en eller annen grunn har problemer med å få innpass i arbeidslivet.

Framtiden i våre hender hevder at klimagassutslippene fra det totale klesforbruket i Norge tilsvarer omtrent 800.000 biler. Det betyr enormt store miljøbelastninger. Riddu Riđđu er en Miljøfyrtårn-bedrift og er dermed forpliktet til å jobbe systematisk med miljøtiltak i hverdagen. Vi ønsker å tilby staben vår gode klær som kan brukes i flere år og som er produsert under gode arbeidsforhold.

Stormberg var ikke i tvil om at klær og festivaldrift henger sammen, og syntes at Riddu-staben burde få kvalitetsklær fra første stund. 190 Sirdal-skalljakker med Stormberglogo  -og «Riddustab»brodert på jakkene ble sendt nordover.

This slideshow requires JavaScript.

Alle stab, både unge og gamle, var superfornøyde med de nye jakkene. Jakkene besto testen med glans da festivalen (som vanlig) ble velsignet med noen skikkelig nordnorske regnskurer! Etter festivalen ser vi stadig stab med de rosa og blå stabsjakkene, de bæres tydeligvis med stolthet!

Lyst til å vite mer om Stormberg? Les mer her. 

 

 

 

 

 

 

 

Restaurering av jordgamme

Jordgamme var den tradisjonelle byggeskikken i Kåfjord frem til siste krig. I dag er det få eller ingen jordgammer igjen i Kåfjord. På «Riddu Siida» er det oppført en gamme som ble restaurert våren 2017. I denne bloggposten kan du følge denne prosessen. 

Jordgammen på Siidaområdet ble bygd i 2003. Den ble bygd på tradisjonell måte med spikerløst bindeverk og med et dekke av never og torv. Mer om byggeprosessen kan du lese om her. 

Jordgammen vår brukes gjennom hele året. Under festivalen blir den benyttet til joikekurs, seminar og fortellerstunder. Resten av året blir gammen brukt av barnehage, skoler, lokalbefolkning og andre i opplærings- og rekreasjonsøyemed.

Organisering og gjennomføring av prosjektet

Høsten 2016: Gammen har begynt å forfalle, og trenger restaurering for å kunne brukes videre. Dette er også med tanke på sikkerhet da deler av jordvegger/tak kan rase ut om det står for lenge uten å gjøres noe med. Det er torv-sig, og torv og never må derfor byttes ut. Selve rammeverket kan brukes. Det er også ønskelig med et annet og mer funksjonelt inngangsparti.

Våren 2017: Restaureringa ble ledet av Hans Erik Olsen som innehar viktig kunnskap om tradisjonell bruk av treverk, torv og never.  En kunnskap som ikke så mange i regionen innehar mer. Restaureringen ble gjennomført på dugnad fra midten av mai til begynnelsen av juli. Frivillige stab hjalp til på hver dugnad.

Siden det var gammetaket som var mest nedslitt, ble dette hovedfokus på første dugnad. Torva ble revet ned til midten av gammen. Tele i torva/jorda vanskeliggjorde rivingen litt. Den gamle neveren ble tatt vare på, tørket og sjekket om vi kunne bruke den om igjen.

Riving av torvPå den neste dugnaden ble bjørkestammer som var mest mulig rette hentet. Disse var tiltenkt et nytt inngangsparti og utskifting av stokker i reisverket som var råtne. Stokkene hadde en omkrets på ca. 10 cm.

Stokkene ble barket med øks og «skoahpa» – redskaper som Hans Erik selv har laget.IMG_0394

This slideshow requires JavaScript.

Stokkene ble så satt til tørk en ukes tid.

Stokker til tørk

Ved dugnad nr. 3 ble ble det lagt ny never og ny torv. Å legge om torva på gammen er å regne som vanlig, nødvendig vedlikehold av en jordgamme. Ved omlegging kan det være hensiktsmessig å øke mengden med torv og legge den horisontalt, liggende, istedenfor stående. Gammen vil da bli bedre isolert og få mer stabil temperatur med færre hurtige klimasvingninger, noe som kan gjøre dens levetid lengre.

Neveren ble lagt slik at den ble overlappet. Man begynner nederst. Det er viktig å huske på å legge neveren forsiktig på slik at den ikke knekker. Oppå neveren ble det så lagt 20 cm torv, som ble stampet godt på plass. Bjørkekvister ble lagt til for å fylle ut tomrom under neveren.

This slideshow requires JavaScript.

Neste steg var produksjon av plugger som skal holde takbjelkene på plass. Kjernen i furu er det som egner seg best som plugger.

49A09ECD-E3AC-4EE0-819D-BC88F353C4CC

Ny plugger til #gammen vår lages av dyktige @olsenhanseo. #lokalkunnskap #riddu17

A post shared by ridduriddu (@ridduriddu) on

For å gjøre pluggene mest mulig holdbar er det lurt å barke furu på våren, da trekkes kvaen ut og gjør furua «feit». Det ble laget rundt 20 plugger.

Redskapet Navar bestemmer tykkelsen på pluggen.727A0B11-BE39-4D15-806D-E55F0648659A

Til siste ble inngangspartiet ble forbedret med 2 stokker som var tykkere enn før. Disse bjørkestokkene hadde en «gaffelform» øverst, for å bedre bære vekten av tak og støtte av sidevegger.

Utvalgt nordsamisk ord: Dør-tre = uksamuorra

Never og torv ble så stablet opp ved inngangen og der det ellers manglet.

This slideshow requires JavaScript.

Stor takk til Hans Erik Olsen som har bidratt til å sikre gammen slik at den kan fortsette å være en formidlingsarena hvor samisk språk, kultur og tradisjoner kan formidles og oppleves. Takk for at du bidrar til kunnskapsoverføring om tradisjonelt håndverk og sikrer at viktig samisk immateriell kulturarv, som ritualer, kunnskap og ferdigheter blir videreført.  Stor takk til den frivillige staben som hjalp til slik at gammen sto klar til Dronning Sonja kom på besøk.  Og sist, men ikke minst, takk til Sametinget for støtte til å gjennomføre prosjektet.