Alaska Natives – en liten smakebit

Årets Nordlige folk 2017 er Alaska Natives – urfolk i Alaska. Dewey Hoffman, koordinator for Årets Nordlige folk 2017, anbefalte å komme til Fairbanks i midten av oktober 2016, med 5000 urfolk fra hele Alaska til stede.

Vi, Rita og Kristin reiste i over et døgn, ankom Fairbanks, Alaska på kvelden, fikk sove noen timer og suste tidlig på morgenen til Elders & Youth Conference, som har mål om at unge skal lære fra de gamle.  

Det var alltid en svak eim av røkt laks i konferansesalen og innimellom konferansetemaene fikk vi oppleve tradisjonell dans, tromme og sang fra ulike regioner/folk. Samtidig bar konferansen preg av samhold, åndelighet, healing, finne tilbake, språk, oppfordringer og rettigheter. Høydepunktet var seminaret Kakiñiq: Iñupiaq Tattoos med Marjorie Tahbone. Hun fortalte om tradisjonelle tatoveringer som hadde vært borte i 100 år pga. av tabu og skam, men som nå var på vei tilbake. Hun ga oss også en demonstrasjon av tradisjonelle tatoveringsmetoder: nål som stikkes i huden manuelt og nål og tråd metoden. Vi kunne høre når huden ble punktert, men det var visst ikke så vondt som det så ut som. 

Tattoo med nål og tråd.jpeg

Etter et par netter på hotell, flyttet vi til huset til Sean og Amelia Topkok med sine 3 sønner. Begge har forfedre som drev med reindrift, og Sean er til og med selv same. Amelia var også vår sjåfør og kjørte oss rundt i Fairbanks. Et slikt vertskap skal man lete lenge etter! 

Etter Elders & Youth Conference startet Alaska Federation of Natives Convention, som hadde en mer politisk agenda med valg av representanter og politiske rettningslinjer. Det var også salg av mye tradisjonell mat og aguktaq/trad. dessert = bær og reintalg + en dæsj selolje, smakte overraskende godt. 

Tradisjonell mat ble det også på Potlatchen – en helt unik matfest. Vi satt på stolrader uten bord, men med duk på gulvet. Vi fikk servert bla. kokt elgbein, laks, potetsalat, elgsuppe, fried bread (smakte litt som smultring) og pai. Bjørnekjøtt fikk vi ikke smake – kun for mannfolk, ganske urettferdig men i tråd med tradisjoner.

Potlatch.jpeg

Duodjimarkedet en shoppinghimmel for oss med stor glede av autentiske urfolksduodji. Mye pels (sel, oter, rein, caribou, isbjørn, rev, ulv), fiskeskinn, hvalrosstenner (elfenben), reinhorn, elghorn, perler og elgskinn.

AFN art fair 1.JPG

Quyana Alaska ble en dansekveld i 4 timer. Dansegrupper fra forskjellige grupper fikk en halvtime hver til å vise seg fram og alltid inviterte de publikum på scenen til minst en fellesdans. Alle var delaktige voksne, gamle, ungdommer og barn, helt naturlig og uten sjenanse.

På vår siste kveld var vi så heldig å bli invitert til Iñupiat middag: eksklusiv tørka selkjøtt i selolje, selinnvoller, muktuk (hvalspekk), tørka laks servert med potet og gulrøtter.  Joda, det smakte mye tran, men tørka selkjøtt og laks smakte også veldig godt. Vi hadde også med oss tørrfisk hjemmefra, hvor alle fikk en smak.selmiddag-litt-av-alt

Etter maten dro vi på åpen scene arrangementet Indigenize it. Her fikk vi blant annet høre diktopplesning av en jente om selvopplevd voldtekt. En sterk opplevelse.

Etter nok en reise på over et døgn, kom vi oss hjem med bagasjen full av opplevelser og Alaska Natives duodji. Vi gleder oss til å jobbe videre med utvelgelse av delegasjonen og hvordan vi skal presentere Alaska Natives under Riddu Riđđu 2017.

selmiddag-gjestene

Les mer: https://en.wikipedia.org/wiki/Alaska_Natives

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s