Hilsen fra festivalsjefen: takk for i år!

Det er en sliten, men lykkelig festivalsjef som avslutter festivalen søndag ettermiddag. Karoline Trollvik kan feire at Riddus 25-årsjubileum er blitt en publikumssuksess med hele 7139 besøkende og en rekke vellykkede arrangement, men hun er tydelig på at det ikke er en bragd hun vil ta æren for alene.

© Daniel Skog/Riddu Riddu

© Daniel Skog/Riddu Riddu

– Vi har klart det vi håpte sammen, publikum er fornøyd, og er det akkurat det vi alle ville. Underveis får vi ikke alltid så god tid til å snakke sammen, så det har vært godt å snakke med de ulike lederne i staben og vite at de er fornøyde.

Hun har akkurat snakket med en sliten, men fornøyd økonomiansvarlig, og forteller også at lederne på barnefestivalen og Nourat har gitt gode tilbakemeldinger. De er allerede i gang med å planlegge neste år, og det er en motivasjon som deles av hele staben.

Også samtalene med artistene er viktige for Karoline, for å høre  hvordan de er blitt inspirert av møtene med andre artister.

– Det er et eller annet som knytter urfolk sammen, med lignende historie og bakteppe. Samtidsurfolkskunst snakker ofte om de samme tingene, og har ofte like måter å tenke og jobbe på.

Under festivalen samles minoriteter som ofte er i mindretall i majoritetssamfunnet, mens Riddu er et sted der det plutselig er normen. Karoline trekker frem en samtale hun hadde med et av medlemmene i dansekompaniet Dancing Earth, som spilte en forestilling i samarbeid med to samiske scenekunstnere under festivalen. De sa de aldri hadde opplevd et publikum som forstod så godt hva de ønsket å formidle med kunsten.

13701173_10153825173393517_5558705110750588493_o

Dancing Earth. Foto Eirin Roseneng

– Samtidig handler det ikke bare om urfolk, understreker Karoline. – Riddu har jobbet for å skape forståelse mellom ulike kulturer og folk med ulik bakgrunn siden starten. Gjennom programmet og det som skjer på festivalen, får publikum mulighet til å forstå.

For 25 år siden, da Riddu ble startet, var målet å skape toleranse og forståelse for det sjøsamiske. Festivalen arbeidet for å gjøre det til noe positivt, og skapte en trygghet og bevissthet som går videre til neste generasjon.

– Vi feirer urfolkskultur, ikke med arroganse eller som at det er bedre enn annet, men for å skape en trygghet. At vi er komfortabel med hvem vi er og dermed kan akseptere at også andre kan være annerledes.

Derfor er det også viktig med en forståelse for hva man formidler. Det handler om stor kunst og kunsteriske opplevelser, men også om å oppleve det sammen med andre.

– Vi skaper noe i lag, og derfor blir det en veldig spesiell atmosfære for alle – gjester, publikum, artister, frivillige, og staben. Det er så mye mer enn bare en musikkfestival.

Riddu Riddu 16 aarets nordlige folk Foto Ørjan Bertelsen

Årets nordlige folk. Foto Ørjan Bertelsen

En av de viktigste delene av festivalen er Årets nordlige folk, hvor urfolksgrupper får  presentere seg og sin kultur som gjester med ulike arrangement under festivalen. Initiativet er støttet av Utenriksdepartementet, som også har anerkjent Riddus arbeid på området som en viktig nettverksbygger internasjonalt. Karoline er svært fornøyd med at Årets nordlige folk-dagen og at hele oppholdet deres gikk så godt.

– De fikk presentert seg på den måten de ønsket, snakket med mennesker, og synliggjort både kulturen og de utfordringene de har som urfolk i Taiwan. Vi tok ordentlig farvel med alle i går kveld, og det har betydd mye at de kom hit.

27729206953_2d0c4b0c7b_k

Årets nordlige folk. Foto Ørjan Bertelsen

I tillegg til Årets nordlige folk, er også Riddu Siida og ulike seminarer viktige deler av festivalen, både med samisk og internasjonalt perspektiv.Disse delene av festivalen har vokst frem naturlig, ettersom man har hatt så mange urfolk fra hele verden. Vennskapsbånd har blitt knyttet og styrket over tid og samarbeid har oppstått.

– Vi skaper Riddu her hvert år, og har mange kunstnere med tøffe stemmer, men de ønsker også arenaer der de er, og vi vil gjerne støtte dem til å oppnå dette, og bidra med kompetanse og annet der vi kan.

Helt til sist trekker Karoline fram en nyskapning av året: Riddu Sessions, et treårig talentprogram som er støttet av Talent Norge, Sametinget og Kulturnæringsstiftelsen, Sparebank 1 Nord-Norge. I år fikk Katarina Barruk, Elina Mikalsen og Marja Mortensson – alle tidligere Årets unge kunstner på Riddu – jobbe frem ny sang og joik i to sessions før festivalen. Programmet vil fortsette med nye talenter de neste to årene, og festivalsjefen gleder seg til å se hvilke talenter og nyskapninger som vil komme ut av det.

28026884860_d40a5e04c9_k

Riddu Sessions. © Daniel Skog/Riddu Riđđu

I sum gir dette, og alt det andre Riddu er, inspirasjon og motivasjon blant alle i staben til å stå på videre, spesielt nå som det roer seg etter en travel festivalhelg.

– Det er en god motivasjon nå som vi skal i gang med å rigge ned området. Så skal vi også evaluere hva vi kan gjøre bedre til neste år. Vi gleder oss allerede til å ønske velkommen igjen.

27717269393_87c16fb34a_k

Violet Road. © Daniel Skog/Riddu Riđđu

 

Northern Soul på hjemmebane

Northern Soul av Herman Rundberg og Simone Grøtte ble vist på Riddu Riđđu under åpningsdagen 14. juli. Den var opprinnelig et bestillingsverk til Varangerfestivalen, og ble invitert hit til Riddu Riđđu i anledning 25-årsjubileet. Jeg treffer Herman Rundberg på Riddusletta, og etter alt å dømme synes artisten det var godt å komme hjem.

Herman Rundberg

Herman Rundberg. © Daniel Skog/Riddu Riđđu

– Northern Soul handler om hjemplassen, om det å lengte etter, og det å komme hjem. Både jeg og Simone har bodd mange år i Oslo, og kjent mye på det. Så det handler om Kåfjord, om tanker man gjør seg, om den mektige naturen og om folkene som er her. Det er ting man savner, og opplever. Kåfjord er en liten plass hvor alle kjenner alle, noe som er positivt ladet for meg.

Han forteller at de fikk helt frie tøyler av Varangerfestivalen, og kunne utforme verket som de ville. De fikk med alle artistene de ønsket seg, og brukte det som utgangspunkt for å utforme verket, som ikke har vært oppført i full versjon annet enn på Varangerfestivalen.

– Vi ble veldig glad da Riddu tok kontakt og vi fikk muligheten til å spille det her. Det betyr enormt mye. Både det å se kjentfolk, og at Riddu betyr så mye for oss.

Riddu Riddu 16 Norhern Soul Foto Ørjan Bertelsen

Northern Soul Foto Ørjan Bertelsen

Riddu er en veldig viktig del av den samiske identiteten for Herman, og vært med å forme den han er i dag. Det var på Riddu han først torde å ta på seg kofte, og Riddu har alltid vært en plass han kan være stolt over å være same.

– Festivalen har vært kontroversiell i bydga, men for meg har det alltid bare vært enormt positivt, en festival jeg har villet dele med alle.

Det er her han fikk stå på stor scene første gang, og Riddu har vært en arena for kunsterisk utvikling og utfoldelse.

– Det å oppleve så mye musikk fra hele verden, og samisk musikk, har gitt mange inntrykk som har inspirert meg, både til å tørre å bruke ulike sounds, og til å bruke språket.

Han mener Riddu virkelig har funnet formen sin nå, som en internasjonal urfolksfestival, som dyrker det å samle folk fra hele verden. Festivalen blir mer og mer proff og gjennomarbeidet, med erfarne folk i alle ledd.

Riddu Riddu 16 Norhern Soul Foto Ørjan Bertelsen

Northern Soul Foto Ørjan Bertelsen

Samtidig understreker han at Riddu må være sulten på nye ting, være frampå, og booke det man har troen på og som har potensiale, ikke bare det som er populært nå.

I Kåfjord har man vært i forkant å dyrke den sjøsamiske identiteten, noe han mener er positivt for hele det samiske miljøet. Men hva da med andre urfolk, internasjonalt, hvor det kan være vanskeligere – eller direkte farlig – å ha en tydelig identitet som urfolk?

– Å komme hit og se positiviteten og respekten, det tror jeg betyr mye, avslutter Herman. – Det er en stor opplevelse,  for oss alle.

Herman Rundberg

Herman Rundberg. © Daniel Skog/Riddu Riđđu

 

 

 

Øyeblikksbilder fra Nuorat

Gjesteblogg med foto og tekst av Astrid Mathilde Andersen. 

IMG_0774-2

Foto: Astrid Mathilde Andersen

Årets ungdomsprogram styres av Ingrid Solhaug Nordahl (25) og Olga Egorova (28).

Sammen med 15 stabsmedlemmer har de ledet 45 deltakere gjennom 4 innholdsrike dager. 

Deltakerne har danset til konserter, lært å joike, tatt selfie med Slincraze og deltatt på en rekke workshops. Om kveldene trekker de inn i lavvoen og samler seg rundt bålet.

Ifølge Sara Lien (16), Sajane Olsen (15), Erika Hansen (16) og Marlon Wøni (14), er det en helt egen stemning på Riddu.

– Alle er sosiale, og stemninga blir så bra, sier Sara.

Nå forbereder de seg til showet som tar sted på lillescenen i ettermiddag klokken 17:00, og deltakerne oppfordrer publikum til å delta.

– Det blir så bra!

IMG_0479

Foto: Astrid Mathilde Andersen

Visiting Riddu Siida

Riddu Siida. This strange and wonderful world filled with people who’ll invite you in for a coffee, a cup of Mongolian tea, or offer a crash course in one of the Sámi languages whilst waiting for the coffee to boil. Or, if you take a walk outside, you might catch a performance of Greenlandic mask dance or traditional song.

Grønnlandsk maskedans

Grønlandsk maskedans. © Daniel Skog/Riddu Riđđu

The area is full of people, and if you have friends, relatives or acquaintances at Riddu, chances are high you’ll find them there. But Riddu Siida is also a place to meet new people, or to learn skills from teachers and practitioners – whether weaving traditional patterns or tasting the dry cod that has kept people along the Northern coast alive for thousands of years, and is an important part of the culture in the area.

Samiskkurs

Samiskkurs. © Daniel Skog/Riddu Riđđu

If you walk towards the river, you can peer up at the side of the festival stage, where the artist Juan Danna made a mural during the Riddu in 2014. Further along there are traditional lavvus, a yurt, the Nisgga’a house and bonfires where people gather to chat over a cup of coffee. In the joiking lavvu, Ola Graff from Tromsø Museum is gathering joiks and playing recordings of old joiks for anyone who is interested or has a joik to share. Not far away is the totem pole which was raised last year, a gift from the Amur people to protect the festival with good energies.

Amur Lavvu

Amur Lavvu. © Daniel Skog/Riddu Riđđu

Next to the Nisgga’a house you’ll find the Northern People of the Year, who are busy at work with carving and handcraft, though they are also more than happy to talk about their culture and traditions to anyone interested. During the children’s festival, the kids had the chance to work with them and were fascinated by the colourful threads in the handcraft.

_MG_2642

Årets nordlige folk. Foto: Eirin Roseneng

Riddu Riđđu is a meeting place across cultures and languages, where people from all over the world come to visit and to share different parts of their cultures. The meetings here are amongst the best of the entire festival weekend.

Riddu Riddu 16 Photosession Foto Ørjan Bertelsen

Riddu Riddu 16 Photosession Foto Ørjan Bertelsen

Folk og liv på Riddusletta

Riddusletta. Denne forunderlige verdenen fylt av mennesker som inviterer inn på kaffe, en kopp mongolsk te, et språkkurs mens bålkaffen koker, eller en danseoppvisning med grønlandsk maskedans.

Grønnlandsk maskedans

Grønnlandsk maskedans. © Daniel Skog/Riddu Riđđu

Det kryr av mennesker rundt, og har du kjentfolk på festivalen er sannsynligheten stor for at du treffer dem her. Men det er også et sted for nye bekjentskap eller hvor du kan lære nye ferdigheter – enten det er å veve vakre komegebånd eller smake på tørrfisken som har holdt liv i folk her i nord i årtusener og fremdeles er en viktig del av kulturen i området.

Samiskkurs

Samiskkurs. © Daniel Skog/Riddu Riđđu

Vandrer du nedover mot elven, kan du se opp på siden av festivalscenen, på et kunstverk som ble malt under festivalen i 2014 av Juan Danna. Her er lavvuer, en gamme, en yurt, Nisgga’a-huset og bålplasser, og ikke minst en egen joikelavvu hvor Ola Graff samler inn og spiller av opptak av gamle joiker for alle som er interessert eller har en joik de vil dele. Ikke langt unna står en totempæl som ble gitt av Amur-folket for å beskytte festivalen, og som ble både laget og innviet for et år siden.

Amur Lavvu

Amur Lavvu. © Daniel Skog/Riddu Riđđu

Årets nordlige folk har slått seg ned ved siden av Nisgga’a-huset, og her er det fullt liv med work-in-progress og hyggelige mennesker som kan fortelle om kultur, tradisjoner og innimellom har mindre oppvisninger. Barna har fått jobbe med dem under barnefestivalen, og de fargerike trådene i håndarbeidet fascinerte store som små.

_MG_2642

Årets nordlige folk. Foto: Eirin Roseneng

Riddu Riđđu er en møteplass, og dette er noe av det fineste med helgen: det å hilse på mennesker fra hele verden, som har kommet hit enten for å besøke eller vise frem ulike deler av sin kultur.

Riddu Riddu 16 Photosession Foto Ørjan Bertelsen

Riddu Riddu 16 Photosession Foto Ørjan Bertelsen

 

Volunteers at Riddu Riđđu

Each year volunteers from around the world come to Riddu Riđđu to help make the world’s best festival. This year Riddu has more than 200 volunteers helping with everything from serving food and keeping the festival area clean, to interpreters translating between the many different languages in use at the festival. Without them, there would be no festival at all!

But who are they?

Linda Henriksen is from Tromsø, and helps serve food to hungry festival guests. This is her second time at Riddu, and her first time as a volunteer.

IMG_3740

Photo: Kai Arne Ulriksen

How are you finding the festival thus far?

– There is a very good mood here. I like that it’s both local and relaxed, at the same time as its very international. I am here with people from Birtavarre, Africa, and Germany – the same group I was here with three years ago.

What is the best thing about Riddu?

– To get to know people from so many different places.

Will you be back next year?

– Probably. This is the first time I’m a volunteer at a festival ever – it has been fun and it would be fun to do it again.

 

Mikael Sand og Barbora Silhanova live in Finland, but Barbora originally comes from Czech Republic. Barbora volunteers as interpreter for the Taiwanese delegation, the Northern People of the year at Riddu Riđđu. Mikael has helped to serve food and beverages. This is their first time at Riddu.

IMG_3828

Photo: Kai Arne Ulriksen

What brought you here to Riddu?

– I met the Norwegian delegation from Riddu in Taiwan,explains Barbora, who was in Taiwan to research an indigenous group and their musical traditions. – I was in the house of one of the musicians, and the Norwegian delegation from Riddu was there too. We started talking, and they invited me to come, since Finland is not so far from Manndalen. Of course we had to say yes.

How are you finding the festival?

– I’m very happy about my work here,  says Barbora. – Here I can continue my research and compare different indigenous traditions. There are many similarities between the Sámi joik and the musical traditions of the Bunun tribe I have researched in Taiwan, for example.

– It’s very interesting, and I would never have discovered this without her, says Mikael.

What’s the best thing about Riddu?

– The cultural diversity.

Will you be back next year?

– Probably, let’s see… It would be great to come back, and we definitely will – it just depends on the timing. It’s been a very enriching experience.

– I have also realized I don’t like my own stance and attitudes to the minorities in Czech Repuplic that I grew up with, says Barbora. – I have not lived there for many years now, but I feel that I will need to spend some time researching this when I come home. So yes, it’s been a very enriching experience to be here.

Frivillige på Riddu Riđđu

Hvert år kommer frivillige fra hele verden til Riddu Riđđu for å hjelpe til å lage verdens vakreste festival. I år er det over 200 registrerte frivillige! De bidrar med alt fra matservering og søppelplukking til å tolke mellom de mange ulike språkene på Riddusletta – og uten disse hadde det rett og slett ikke gått rundt.

Vi har tatt en prat med tre av menneskene som hjelper til med helgens mange gjøremål.

Linda Henriksen fra Tromsø jobber i matserveringen på Riddusletta. Det er andre gangen hennes på Riddu, og første gang som frivillig.

IMG_3740

Foto: Kai Arne Ulriksen

Hvordan trives du på festivalen?

– Det er veldig god stemning. Jeg liker at det er lokalt, og uhøytidelig. Og at det er så internasjonalt – jeg er her med folk fra Birtavarre, Afrika, og Tyskland, den samme gjengen som var her for første gang for tre år siden.

Hva er det beste med Riddu for deg?

– Å bli kjent med nye folk fra så mange forskjellige steder.

Kommer du tilbake neste år?

– Det kan godt hende. Dette er første gangen jeg er frivillig på festival noensinne – det er vært både artig og trivelig og gir mersmak.

Mikael Sand og Barbora Silhanova bor i Finland, men Barbora kommer egentlig fra Tsjekkia. Barbora hjelper til som tolk for den taiwanske delegasjonen, mens Mikael har jobbet med øl- og matservering. Det er første gangen de er på Riddu.

IMG_3828

Foto: Kai Arne Ulriksen

Hva fikk dere hit til Riddu?

– Jeg traff den norske Riddu-delegasjonen da de var i Taiwan, forteller Barbora. – Jeg har forsket på urfolk og musikktradisjoner der, og var hjemme hos en av musikerne for å snakke med ham. Der var også Riddu-delegasjonen, og da de fant ut at vi bodde i Finland inviterte de oss til å komme hit. Selvsagt måtte vi si ja.

Hvordan trives dere?

– Det er helt perfekt for meg,  sier Barbora. – Her får jeg fortsette forskningen min, og treffe urfolk fra andre områder, slik at jeg kan sammenligne og se likheter og forskjeller. Det er for eksempel mye likt mellom joik og musikken til Bunun-stammen, som jeg har jobbet med i Taiwan.

– Det er spennende, jeg hadde aldri oppdaget dette hvis det ikke var for henne, sier Mikael.

Hva er det beste med Riddu?

– At det er så mye forskjellige kulturer her.

Kommer dere tilbake neste år?

– Sannsynligvis. Kanskje ikke neste år, det kommer an på tid og penger, men vi kommer definitivt tilbake, sier de begge. – Det har vært en berikende opplevelse.

– Det har også fått meg til å se på min egen holdning til etniske minoritetsgrupper i Tsjekkia. Jeg har ikke bodd der på mange år, men jeg merker at jeg ikke liker den holdningen jeg har vokst opp med. Jeg blir nødt til å lære meg mer og bruke mer tid på å undersøke mitt lands historie når jeg kommer tilbake.