Restaurering av jordgamme

Jordgamme var den tradisjonelle byggeskikken i Kåfjord frem til siste krig. I dag er det få eller ingen jordgammer igjen i Kåfjord. På «Riddu Siida» er det oppført en gamme som ble restaurert våren 2017. I denne bloggposten kan du følge denne prosessen. 

Jordgammen på Siidaområdet ble bygd i 2003. Den ble bygd på tradisjonell måte med spikerløst bindeverk og med et dekke av never og torv. Mer om byggeprosessen kan du lese om her. 

Jordgammen vår brukes gjennom hele året. Under festivalen blir den benyttet til joikekurs, seminar og fortellerstunder. Resten av året blir gammen brukt av barnehage, skoler, lokalbefolkning og andre i opplærings- og rekreasjonsøyemed.

Organisering og gjennomføring av prosjektet

Høsten 2016: Gammen har begynt å forfalle, og trenger restaurering for å kunne brukes videre. Dette er også med tanke på sikkerhet da deler av jordvegger/tak kan rase ut om det står for lenge uten å gjøres noe med. Det er torv-sig, og torv og never må derfor byttes ut. Selve rammeverket kan brukes. Det er også ønskelig med et annet og mer funksjonelt inngangsparti.

Våren 2017: Restaureringa ble ledet av Hans Erik Olsen som innehar viktig kunnskap om tradisjonell bruk av treverk, torv og never.  En kunnskap som ikke så mange i regionen innehar mer. Restaureringen ble gjennomført på dugnad fra midten av mai til begynnelsen av juli. Frivillige stab hjalp til på hver dugnad.

Siden det var gammetaket som var mest nedslitt, ble dette hovedfokus på første dugnad. Torva ble revet ned til midten av gammen. Tele i torva/jorda vanskeliggjorde rivingen litt. Den gamle neveren ble tatt vare på, tørket og sjekket om vi kunne bruke den om igjen.

Riving av torvPå den neste dugnaden ble bjørkestammer som var mest mulig rette hentet. Disse var tiltenkt et nytt inngangsparti og utskifting av stokker i reisverket som var råtne. Stokkene hadde en omkrets på ca. 10 cm.

Stokkene ble barket med øks og «skoahpa» – redskaper som Hans Erik selv har laget.IMG_0394

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

Stokkene ble så satt til tørk en ukes tid.

Stokker til tørk

Ved dugnad nr. 3 ble ble det lagt ny never og ny torv. Å legge om torva på gammen er å regne som vanlig, nødvendig vedlikehold av en jordgamme. Ved omlegging kan det være hensiktsmessig å øke mengden med torv og legge den horisontalt, liggende, istedenfor stående. Gammen vil da bli bedre isolert og få mer stabil temperatur med færre hurtige klimasvingninger, noe som kan gjøre dens levetid lengre.

Neveren ble lagt slik at den ble overlappet. Man begynner nederst. Det er viktig å huske på å legge neveren forsiktig på slik at den ikke knekker. Oppå neveren ble det så lagt 20 cm torv, som ble stampet godt på plass. Bjørkekvister ble lagt til for å fylle ut tomrom under neveren.

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

Neste steg var produksjon av plugger som skal holde takbjelkene på plass. Kjernen i furu er det som egner seg best som plugger.

49A09ECD-E3AC-4EE0-819D-BC88F353C4CC

For å gjøre pluggene mest mulig holdbar er det lurt å barke furu på våren, da trekkes kvaen ut og gjør furua «feit». Det ble laget rundt 20 plugger.

Redskapet Navar bestemmer tykkelsen på pluggen.727A0B11-BE39-4D15-806D-E55F0648659A

Til siste ble inngangspartiet ble forbedret med 2 stokker som var tykkere enn før. Disse bjørkestokkene hadde en «gaffelform» øverst, for å bedre bære vekten av tak og støtte av sidevegger.

Utvalgt nordsamisk ord: Dør-tre = uksamuorra

Never og torv ble så stablet opp ved inngangen og der det ellers manglet.

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

Stor takk til Hans Erik Olsen som har bidratt til å sikre gammen slik at den kan fortsette å være en formidlingsarena hvor samisk språk, kultur og tradisjoner kan formidles og oppleves. Takk for at du bidrar til kunnskapsoverføring om tradisjonelt håndverk og sikrer at viktig samisk immateriell kulturarv, som ritualer, kunnskap og ferdigheter blir videreført.  Stor takk til den frivillige staben som hjalp til slik at gammen sto klar til Dronning Sonja kom på besøk.  Og sist, men ikke minst, takk til Sametinget for støtte til å gjennomføre prosjektet.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s